«Men jeg tror sikkert USA (+allierte) sin millitære- og etterretningsledelse i Irak prioriterte, som du sier «kampen mot de opprørsgruppene som faktisk sloss mot amerikanske soldater», men det er jo helt rimelig.
Og at de gjerne så at sunni og shia -opprørere sloss så mye som mulig mot hverandre, i stedet for mot befolkningen, de nye Irakiske styresmaktene og dem selv, det er jo også rimelig, eller?»
Når vi da tydelig er enige om de faktiske forholdene, blir det rimelig meningsløst å tillegge meg «konspirasjonsteorier». Det vi er uenige om, er ikke hva som skjedde, men hvordan man skal vekte betydninga og det moralske og politiske ansvaret for disse handlingene. Det er altså ingen tvil om at USA spilte opp rollen til den i utgangspunktet ubetydelige skikkelsen al-Zarqawi for å skape intern splittelse i motstandsbevegelsen. USA prioriterte heller ikke kampen mot al-Zarqawi og hans gruppe, som dermed kunne operere relativt enkelt i det Irak som USA okkuperte etter 2003. Det gjorde det muligi for al-Zarqawi å etterhvert sette agendaen for konflikten, og å lykkes med sin strategi om å forvandle motstandskampen mot USA til en sekterisk borgerkrig hvor sjiaer og sunnier heller sloss mot hverandre.
I sum innebærer dette at det ikke er noe grunnlag for å anta at IS hadde eksistert i dag om det ikke var for USAs invasjon av Irak, og USAs strategi for å beholde kontrollen over Irak i etterkant. Det betyr etter mitt syn at USA har et hovedansvar for IS’ framvekst, i motsetning til Saddam Hussein som IKKE tilsvarende kan sees som en sentral årsak til at IS vokste fram, med mindre man tillegger han ansvaret for at USA invaderte, selvfølgelig.