Det at USA markedsførte gruppa aktivt, var med det eksplisitte formålet å skape splittelse innad i motstandsbevegelsen, hvor denne gruppa, med sin ultrasekteriske doktrine, altså var et outcast i 2004. I interne amerikanske dokumenter ble det altså omtalt som en vellykka psy-op.
Mens USA kjempa knallhardt mot den øvrige sunnimotstanden, og mot sjiamotstanden anført av Moqtada al-Sadr, kan det i høy grad problematiseres om USA gjorde stort for å stoppe al-Zarqawi før borgerkrigen var blitt et etablert faktum, og han ble drept. Det er for eksempel påfallende at gruppa evna å gjennomføre sin mest spektakulære terroraksjon, mot den gyldne moskeen i Samara, noen uker ETTER at amerikanske styrker hadde gjeninntatt kontroll over byen fra sunnidominerte motstandsgrupper, som hadde kontrollert byen flere måneder tidligere. Denne sjiahelligdommen ble altså ivaretatt godt av sunnidominerte motstandsgrupper, mens amerikanske okkupasjonsstyrker var så slappe med vaktholdet at al-Zarqawis menn kunne gå inn og plassere bomber der, tilsynelatende i ro og mak, uten at noen ble pågrepet.